Tillitsreformen: – Nav har en stor jobb å gjøre
Sosionom Ina Libak og Nav-direktør Hans Christian Holte er enige om at etaten har en stor jobb å gjøre for å møte folk med mer tillit og mindre mistanke. – Nav har blitt for mye dommer, og for lite hjelper. Da vakler velferdssystemet, sier Libak.
TILLIT: Nav-direktør Hans Christian Holte og Ina Libak diskuterte tillitsreform og Nav på Kartellkonferansen.
Alf Ragnar Olsen
alf@lomedia.no, morten.hansen@lomedia.no
Hvordan står det egentlig til på førstelinja? Sosionom og tidligere AUF-leder Ina Libak og arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte ga en statusrapport under siste dag av Kartellkonferansen, som LO stat avholder på Gol hvert år.
Alvorlig, men ikke helsvart
Hans Christian Holte mente situasjonen ikke er helsvart, men at Nav har et stort forbedringspotensial.
– Tilliten vi viser alle som trenger oss, den må vi se på. Det er viktig hvordan man møter folk. Før var det slik at det ble sendt ut brev om natta, ofte med avslag. Men det har vi sluttet med, og jeg er enig i at vi må møte folk og ha tillit til dem og at de behov som beskrives er reelle, sa velferdsdirektøren.
– Vi er en stor og mektig organisasjon, sentral i velferdsstaten. Derfor er dette viktig. Holdningen til den første veilederen som setter seg ned med brukeren; hvordan er den? Det må vi se på. Det samme gjelder brevene våre. For som det er påpekt, så oser ikke akkurat de av empati og tillit. Vi har en stor jobb å gjøre med kommunikasjonen vår og møtene våre, for at ting skal bli tillitsbasert, sa Holte.
Han understreket samtidig at han møter folk i Nav som er veldig tillitsfulle og imøtekommende.
– Brukerundersøkelsen vår viser heldigvis at en del brukere er fornøyd med måten de blir møtt og veiledet på.
– Brevene våre oser ikke akkurat tillit og empati. Vi har en stor jobb å gjøre både med møtene våre og kommunikasjonen for å bli mer tillitsbaserte i forholdet til brukerne våre, sa Hans Christian Holte.
Alf Ragnar Olsen
For mye mistenkeliggjøring
Ina Libak er bekymret for at mange kjenner seg mistenkeliggjort i møtet med Nav.
– Hele velferdsstaten er basert på at vi jobber og betaler skatt til et system som skal hjelpe oss om vi trenger det – og det har vi tillit til. Men dessverre føler mange seg mistenkeliggjort og får triste opplevelser i møtet med velferdsstaten. Nav har blitt for mye dommer, og for lite hjelper. Da vakler velferdssystemet, og det er alvorlig. Vi må få et mer menneskelig og tillitsbasert system, slik at folk ikke får slike opplevelser som Helle beskrev, sa Libak.
Hun pekte på flere elementer som kan snu bildet i en positiv retning.
– Det er viktig at veilederne har god tid. Til å bli kjent med folk og historien deres, situasjonen de står i.
Dessuten må veilederne løfte blikket ut av skjemaene, og møte blikket til menneskene som søker hjelp, påpekte hun.
Holte sa seg enig, samtidig som han mente man må finne en balanse mellom tillit og kontroll.
– Det vi gjør må bli mer tillitsbasert. Samtidig må det vi foretar oss være etterprøvbart, sa han avslutningsvis.
Ina Libak mente digitalisering kan løse noen ting bra, men påpekte betydningen av økt tilgjengelighet og åpenhet hos Nav.
– Det er viktig å utvide åpningstidene til Nav-kontorene for å bli mer tilgjengelig og imøtekommende. Det er så mange situasjoner der ute, og åpningstidene må ikke være et unødig hinder for å hjelpe folk, tilføyde hun.
Det skal bli lettere å få kontakt med Nav, lover sjefen
Glemmer folkene
Marianne Solberg, nestleder i FO, mener det over år er blitt skapt en kultur hvor en alltid skal være skeptisk til om brukeren har krav på det som det søkes om.
– Vi som jobber ute i tjenester har blitt sosialisert slik at vi ikke ser det selv. Vi snakker om produksjonstall, pasientflyt og leveranser – når vi egentlig snakker om å hjelpe folk, sier Solberg.
Hun forteller om et sted hvor et av styringsmålene var at pasientene skulle ha epikrisen i hånda når de ble skrevet ut.
– Det styrte hverdagen så mye at lederen kjøpte en skipsklokke. Hver gang de skrev ut en pasient plinget de i bjella. Det sier noe om fokuset. Det spiller ingen rolle om pasienten som ligger inne fortsatt er i en krise, så lenge den som skrives ut har epikrisen i hånda – for det er det vi blir målt på, sier Solberg.
Flere saker
Tor Oddvar Torjussen har telt ned til taxien kommer for å hente ham til bingo i Arendal. Anne Siri Ubostad hjelper til med sixpencen.
Erling Slyngstad-Hægeland
Dette sykehjemmet er bare for utviklingshemmede
Illustrasjonsfoto: Organisasjoner på rusfeltet krever penger til minst 100 flere døgnplasser for rusavhengige.
Hanna Skotheim
Ber om penger til 100 flere døgnplasser i rusomsorgen
Simen Aker Grimsrud
Gerd forlot bankjobben etter 33 år. Nå hjelper hun unge i barnevernet
Det var ikke lett å være flyktninger i Tyrkia, forteller Tulla Qagimi med datteren på armen.
Fartein Rudjord
Flyktningfamilien er håndplukket til å bo i Norge. Nå strammer regjeringen inn
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ville helst snakke om forebyggings- og behandlingsreformen, men takket også for sterkt engasjement fra demonstrantene som raser mot nedlegging av institusjoner.
Hanna Skotheim
– En helt ny ruspolitikk, lover helseministeren
Her på Romerike krisesenter har de testet ut felles botilbud for menn og kvinner i to år. De er fornøyde med hvordan det har gått.
Hanna Skotheim