Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Hun har vært barnevernsleder i Kongsberg i mange år, og i 2017 ble hun kåret til årets kommunale leder i Kommunal Rapport. Før masterkravet ble vedtatt for to år siden, var hun en uttalt motstander av at alle ansatte skulle ha mastergrad.

Tone Risvoll Kvernes mente at personlige egenskaper er viktigere enn en grad.

– Dette forslaget er skivebom. I førstelinja i barnevernet trenger vi ikke en veldig akademisk tilnærming til faget, sa hun til Fontene.

Når vi ber henne om en kommentar til regjeringens forslag om å vrake hele masterkravet, sier hun:

– Er det nå jeg skal si: «I told you»?

Kvernes står fortsatt på det hun sa til Fontene for fire år siden. Hun mener kompetansekravet ble tredd overhodet på de ansatte i førstelinja i barnevernet.

– Jeg er ikke imot kompetanse, men det er snakk om formen. Jeg er for mer praksis og at vi kan lære av hverandre, sier hun.

Er skeptisk til «mini-jurister»

Flere av de ansatte i Kongsberg har tatt mastergrad. På spørsmål om det har beriket tjenesten, svarer Kvernes at det først og fremst har vært viktig for den enkelte.

– De har fått faglig og personlig utvikling, som er bra. Men for tjenesten som helhet, er jeg usikker på om det har betydd mye.

Hun er ikke redd for at kompetansen i barnevernstjenestene blir for dårlig hvis masterkravet droppes.

LES OGSÅ: Derfor vurderer Kjersti Toppe å droppe masterkravet

Kvernes frykter heller at barnevernspedagoger blir det hun kaller «mini-jurister».

– Skal vi kanskje heller tenke at de er sosialarbeidere som skal møte folk? spør hun.

– Men vil den juridiske kompetansen være god nok?

– Her i Kongsberg har vi kommuneadvokater som er tilgjengelige og som vi kan rådføre oss med. Vi må ikke glemme sosialfaget, sier Kvernes.

Tone Risvoll Kvernes, barnevernsleder i Kongsberg.

Ingvild Olsen Søtvik

 Vil ikke ta mastergrad

Hun legger ikke skjul på at hun er glad for at regjeringen vil lempe på dagens kompetansekrav.

– Men jeg skulle ønske de hadde tenkt i et annet spor, med mer praksis og kanskje hospitering hos andre tjenester. Vi har mye å lære av hverandre.

Kvernes har selv ikke en mastergrad. Ikke har hun tenkt til å ta det heller.

– Jeg er ikke villig til å sette av så mye tid til jobbe med noe så smalt som en mastergrad. Jeg har tatt barnevernlederutdanning, og den var veldig praksisnær.

Mange føler på usikkerhet

Berit Jacobsen er barnevernsleder i Nordre Follo kommune og leder av Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO).

Hun ble overrasket da barne- og familieminister Kjersti Toppe slapp nyheten om at regjeringen vurderer å skrote masterkravet i barnevernet.

Berit Jacobsen, leder av Norsk barnevernlederforening.

Fartein Rudjord

Jacobsen forteller at mange barnevernsledere kjenner på en usikkerhet. De har lagt ned mye krefter for å omstille barnevernstjenestene og sende ansatte på masterutdanning, alt for å sørge for at de oppfyller kompetansekravet i 2031.

– Hva skjer hvis masterkravet blir skrotet? Det dukker opp mange dilemmaer. Hva skjer med lønna? Vil man likevel få lønnsmessig uttelling? Vil bare noen få det?

Frykter lønnsforskjeller

Jacobsen forteller at de i hennes kommune har innført «masterlønn». Men hun tror det blir vanskelig å argumentere for økt lønn hvis kravet om mastergrad ikke lenger er til stede.

– Mange kommuner har veldig dårlig råd. Hvis regjeringen går bort fra masterkravet, har vi ikke lenger en grunn til å legge til rette for at folk skal ta master, og heller ikke råd til å lønne dem som tar det, sier hun.

Jacobsen er redd det kan skape store lønnsforskjeller mellom de som har fått masterlønn, og de som eventuelt ikke får det.

Hun tror også det vil bli større forskjeller mellom ulike barnevernstjenester i landet.

Forventer å bli hørt

Kjersti Toppe peker blant annet på høy turnover barnevernet som en av grunnene for å lempe på kompetansekravet eller fjerne masterkravet helt.

– Turnoveren har vært høy i barnevernet i mange år – lenge før masterkravet kom. Bufdir gjorde en kartlegging av turnoveren i barnevernet for et par år siden, og de pekte på helt andre grunner enn kompetanse, sier Jacobsen.

Selv var hun tilhenger av masterkravet da det ble innført. Jacobsen mener det er bra for ansatte i barnevernstjenesten å kunne slå i bordet med en mastergrad i møte med kritikk.

– Vi driver med det mest inngripende man kan gjøre mot et menneske. Vi har fått kritikk for at vi har for få psykologer og jurister. Da synes jeg det er rart å ta bort noe som kan heve kompetansen og gjøre omdømmet til barnevernet bedre, sier Jacobsen.

Hun forventer en grundig utredning før det eventuelt gjøres endringer som vil ha stor påvirkning på barnevernstjenestene og deres ansatte.

– Så må vi sørge for at utredningen involverer dem det gjelder, nemlig de som jobber i førstelinja. 

Forslagene fra regjeringen om endringer i barnevernsloven, som også omfatter kompetansekrav, er sendt ut på høring. Høringsfristen er 2. juli.