JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Kan delt omsorg praktiseres i barnevernet?

11.12.2020
21.08.2023 17:00

Sammendrag

Med dette innlegget ønsker vi å reise en fagpolitisk debatt om behovet for større differensiering av omsorgsordninger i barnevernet, som i større grad samsvarer med familiepraksiser i samfunnet. Vi stiller spørsmål om fosterhjemsordningen kan utvides og anvendes på måter som ligner familiepraksiser etter samlivsbrudd. Mer konkret reiser vi spørsmål om muligheten i enkelte saker for å etablere ordninger hvor både fosterfamilie og barnets familie deler omsorgen for barn, for eksempel som alternativ til hjelpe/omsorgstiltak eller ved tilbakeføring til barnets foreldre.

Note

1) Besøkshjem er et ofte benyttet hjelpetiltak som kan ha flere formål: å utvide barnets nettverk, gi positive opplevelser og aktivitet og erfaring fra en trygg familiekontekst. Besøkshjem skal også avlaste og støtte foreldre. Det er svært begrenset tilgjengelig forskning om besøkshjem (Christiansen, 2015) https://bufdir.no/globalassets/global/kunnskapsstatus_hjelpetiltak_i_barnevernet.pdf

Referanser

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2020). Barn og samlivsbrudd. Hentet fra:

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Familie_omsorg_og_relasjoner/Barn_og_samlivsbrudd/ (lesedato: 12.10.20)

Christiansen, Øivin (2015). Hjelpetiltak i barnevernet – en kunnskapsstatus. Bergen: Uni Research Helse, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.

Clifford, Graham, Fauske, Halvor, Lichtwarck, Willy & Martinsen, Edgar (2015). Minst hjelp til dem som trenger det mest? Sluttrapport fra forsknings- og utviklingsprosjektet «Det nye barnevernet» (NF rapport nr: 6/2015). Bodø: Nordlandsforskning.

Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Oslo: Statens helsetilsyn. Hentet fra: https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf

Hedin, Lena (2015). Good relations between foster parents and birth parents: A Swedish study of practices promoting successful cooperation in everyday life. Child Care in Practice, 21(2), 177-191. https://doi.org/10.1080/13575279.2015.1005574

Moldestad, Bente & Skilbred, Dag (2010). Når barn bor i fosterhjem – Utfordringer i samarbeidet mellom foreldre og barneverntjenesten. Tidsskriftet Norges Barnevern, 87(1), 163-176.

Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2012). Untraditional caring arrangements among parents living apart: The case of Norway. Demographic Research, 27, 121-152. DOI: 10.4054/DemRes.2012.27.5

Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2017). Shared residence among parents living apart in Norway. Family Court Review 55(4): 556-571. https://doi/abs/10.1111/fcre.12304

Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. (Rapport 2019:3). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

NOU 2019:20 (2019). En styrket familietjeneste – En gjennomgang av familieverntjenesten. Barne- og familiedepartementet.

Parsons, Talcott & Bales, Robert F. (1955). Family: Socialization and interaction process. Glencoe, Illinois: The Free Press.

Syltevik, Liv Johanne (2000). Differensierte familieliv. Familiepraksis i Norge på slutten av 1990-tallet. (Senter for samfunnsforsknings rapportserie 2/2000). Bergen: UIB Senter for samfunnsforskning.

Renee Thørnblad

Professor, RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet

renee.thornblad@uit.no

Amy Holtan

Professor emerita, RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet

amy.holtan@uit.no

Jeanette Skoglund

Førsteamanuensis, RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet

jeanette.skoglund@uit.no

Artikkelreferanse

Renee Thørnblad, Amy Holtan & Jeanette Skoglund (2020). Kan delt omsorg praktiseres i barnevernet? Fontene forskning, 13(2), 73-77

Artikkel i PDF-format

Les artikkelen i PDF-format

Fosterhjemsordning har fra 1950-tallet vært forankret i kjernefamilien som ideal. Kjernefamilien hadde preg av stabilitet: Det livslange parforholdet, barn vokste opp hos sine foreldre, mor var hjemmeværende og det var stabilitet i bosted og sosiale arenaer. Teoretisk er dette begrepsfestet av Parsons (Parsons & Bales, 1955) som den funksjonelle kjernefamilien med komplementære roller. Noen vesentlige endringer kjennetegner bildet av dagens familier: Skilsmisser, samboerskap, sammensatte familier og likekjønnede foreldreskap og et mer likestilt foreldreskap. Dette har gitt en langt mer differensiert familiestruktur hvor ulike familiepraksiser og organisering av familieliv og oppvekst er sosialt akseptert (Se f.eks. Syltevik, 2000 og 2018). Endringene innebærer ikke bare andre familiestrukturer, men også endrede familierelasjoner.

Mange barn vokser opp i to hjem

Barn flest i Norge har fortsatt hele sin oppvekst i familier der foreldrene bor sammen, men ifølge NOU 2019:20 (s. 40) opplever om lag 30 prosent av alle barn samlivsbrudd mellom foreldrene i løpet av oppveksten. I det første leveåret bor de aller fleste barn (9 av 10) med begge foreldrene, men i løpet av oppveksten øker andelen barn som opplever samlivsbrudd (Bufdir, 2020). Ved utgangen av 2018 bodde 63 prosent av alle 17-åringer med begge foreldre (NOU 2019:20, s. 40)

En mer likestilt foreldrepraksis etter brudd mellom foreldre har gitt en sterk økning av antall barn og unge som bor fast i to foreldrehjem. I 2004 oppga om lag 11 prosent av foreldrene at de praktiserte delt bosted. I 2012 gjaldt det 25 prosent (Kitterød, Lidén, Lyngstad & Wiik, 2016). I dag estimeres prosentandelen til å ligge på rundt 30 prosent, dersom vi ekskluderer andelen foreldre som aldri har vært gift eller samboere (Kitterød & Wiik, 2017, s. 556). Men enda vanligere enn delt bosted er det at barnet bor fast hos den ene forelderen og har minst ti dagers månedlig samvær med den andre forelderen (NOU 2019:20, s. 40; Lidén & Kitterød, 2019). Dagens familiepraksiser innebærer altså at svært mange barn i befolkningen – i likhet med barn i fosterhjem, erfarer flere familiearenaer gjennom oppveksten. Slike sammensatte familier innebærer blant annet at barn trer inn i andre barn-voksenrelasjoner enn den tradisjonelle kjernefamilie-relasjonen, det vil si flere typer relasjoner til voksne og barn i ulike familiekonstellasjoner, for eksempel steforeldre og deres familie og nettverk. Slike endringer representerer overgang fra relasjonell entydighet til relasjonelt mangfold.

Vi spør derfor: På hvilke måter og i hvilken grad tas det høyde for endringer i samlivs- og familiemønstre i den fagpolitiske utviklingen av barnevernet? Det er fraværet av alternativer mellom hjelpetiltak og fosterhjem slik det praktiseres i dag, vi retter oppmerksomheten mot i dette innlegget.

Delt bosted som mellomløsning

Barnevernets målgruppe er sammensatt og hensynet til barnets beste er et ufravikelig krav. Barn som har foreldre ute av stand til å ivareta dem, trenger nye omsorgspersoner eller nye foreldre og her er delt omsorg uaktuelt. Familiene det kan være aktuelt med delt bosted for, er vanskeligstilte familier med sosial og materiell ressursmangel; familier der barnevernet kontaktes gjentatte ganger, som mottar flere ulike typer hjelpetiltak, gjerne over mange år. Barnet bor hjemme, mens barnevernet bistår med hjelpetiltak i familien, problemene framkommer tydelig i perioder og kan avta i andre. Det kan her være snakk om barn som tidvis har til dels alvorlige psykiske vansker og utfordringer i hverdagslivet, spesielt i skolen, og foreldre som i perioder er psykisk syke eller utslitte. Målgruppen vi fortrinnsvis tenker på er beskrevet som kategori 2 i sluttrapporten fra forsknings- og utviklingsprosjektet «Det nye barnevernet» (Clifford, Fauske, Lichtwarck & Martinsen, 2015, s. 162 - 163). Tiltakene familiene i denne kategorien tilbys, er vanligvis råd og veiledning, formalisering av samarbeid mellom barnevern og andre instanser, barnehage/SFO, og besøkshjem. For mange har problemene vært av en slik art at barnevernet er usikker på om hjelpetiltak er tilstrekkelig. Alternativet kan i siste instans være omsorgsovertakelse.

Som Helsetilsynet har påpekt kan det være «….for stor avstand mellom en potensiell omsorgs-overtakelse og hjelpetiltakene som benyttes» (2019 s. 60). Vi tenker at delt omsorg som «mellomløsning» kunne vurderes for eksempel for eneforeldre som ikke har kapasitet til å ivareta sine barn tilfredsstillende som eneforelder, men som kunne klart det som «deltidsforelder». Med delt omsorg snakker vi om ordninger tilnærmet slik de utøves i samfunnet for øvrig når barn har foreldre som ikke bor sammen, der det kan variere med bostedsfordeling fra 50 – 50 til for eksempel 30 – 70. I en kvalitativ studie av Lidén og Kitterød om barn og unges egne erfaringer med delt bosted, konkluderes det at delt bosted kan være en god løsning for mange. De mest tilfredse barna, det vil si flertallet, var de som hadde et godt forhold til begge foreldre, foreldrene var bosatt nært hverandre og samarbeidet godt. Delt bosted kan generelt innebære praktiske utfordringer og lojalitetskonflikter. For noen barn kan det oppleves som belastende å bo i to hjem. På den andre siden viste studien at mange hadde et positivt syn på sin nye, sammensatte, utvidede familie (Lidén & Kitterød, 2019).

Gjennom delt fast bosted mellom hjem og fosterhjem vil det kunne skapes oppvekstforhold som åpner for et rikere tilfang av opplevelser, erfaringer og ressurser. Samlet sett kunne dette være til barnets beste ved å gi barnet stabilitet og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Relasjoner til både til søsken, besteforeldre og venner vil således enklere kunne ivaretas.

«Mellomløsninger» kan også tenkes aktuelt i situasjoner der foreldre krever tilbakeføring etter at barnet har hatt relativt langvarig fosterhjemsplassering. I slike situasjoner kan hensynet til det biologiske prinsipp og barnets tilknytning til fosterforeldre komme i konflikt. Kunne delt omsorg eller en form for delt bosted mellom foreldre og barnevern/fosterforeldre vært en god løsning i slike saker?

Barnevernets tiltak bør utvikles i tråd med samfunnsutviklingen

De siste tiårenes endringer i familien, og dermed oppfattelsen av hva som er «normal oppvekst», har satt sitt preg også på fosterfamilieinstitusjonen. Det er ikke lenger et krav at fosterforeldre skal være et gift heterofilt par. Samboende, enslige og homofile kan i dag godkjennes som fosterforeldre dersom dette hjemmet anses å være til barnets beste. Vi ser her at fosterfamilien i denne sammenhengen endres i takt med familien i samfunnet øvrig - og hva som regnes som alminnelig eller normal oppvekstsituasjon. I dagens barnevern er imidlertid delt omsorg/delt bosted ikke et reelt alternativ selv om dette er en omsorgssituasjon som gjelder et økende antall barn i samfunnet for øvrig.

Det vil si; i noen tilfeller kan det tenkes at for eksempel besøkshjem1) og fosterhjem på sikt i praksis kan få likhetstrekk med familier som praktiserer delt bosted. Men per i dag er dette ikke en tilgjengelig løsning som iverksettes som utgangspunkt. Når vi vet at stadig flere familier velger delt bosted etter samlivsbrudd, bør vi se på hvilken relevans og hvilke muligheter slike løsninger kan ha også i barnevernet. Ulike varianter av delt omsorg innebærer at barna forholder seg til to hjem og to familier. Fra barnas perspektiv derimot kan en hevde at de har en familie; ikke to, men den er fordelt på to hushold.

Potensielle fordeler og mulige utfordringer ved delt bosted

Kan det tenkes at «delt omsorg» som mellomløsning kan bidra til færre konflikter knyttet til tilbakeføring og at barn opplever kontinuitet i sine omsorgspersoner, det vil si både foreldre og fosterforeldre? Kan delt omsorg mellom foreldre og barnevernet i større grad bidra til at hensynet til kultur og språk ivaretas, samt kontinuitet i sosiale relasjoner i slekt og nettverk uten for mye organisering fra barnevernets side? Kan det tenkes at en slik ordning kan øke rekruttering av fosterhjem ved at omsorgsansvaret begrenses og gjøres overkommelig for flere potensielle fosterforeldre? Kan delt omsorg for noen barn bidra til en mer stabil oppvekst med kontinuitet i relasjonene enn ved dagens praksis?

Kan det også tenkes at en slik praksis vil skape problemer for barnet? Delt ansvar og felles omsorg innebærer utfordringer for skilte familier. Slike utfordringer vil sannsynligvis være krevede for samarbeidet mellom barnevern/fosterforeldre og barnets foreldre. Ved at barnevernet inngår i ordningen aktualiseres maktforhold på en annen måte enn ved delt bosted for barn der foreldrene er skilte. Mens samværsordninger ved skilsmisse vanligvis håndteres av private parter, vil barnevernets autoritet kunne ha betydning for hvordan ordningen praktiseres. Spørsmål som kan være utfordrende kan for eksempel omhandle økonomi, praktiske gjøremål, overholdelse av avtaler samt ulike standarder for barnets hverdagsliv.

Mellomrommet mellom hjelpe- og omsorgstiltak bør styrkes

Konflikter mellom foreldre kan oppstå i alle familietyper. Slike konflikter kan være svært belastende for barn, særlig dersom de er langvarige, intense og der barna bringes inn i konflikten. Undersøkelser viser at om lag fem prosent av barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt, og en tredjedel av barn der foreldre bor hver for seg har en forelder med konfliktfylt forhold til den andre forelderen (NOU 2019: 20, s. 77). Samarbeidskonflikter mellom foreldre og fosterforeldre/barnevernet er likeledes et tema som rapporteres i barnevernforskning, (for eksempel Moldestad & Skilbred, 2010; Hedin, 2015). Delt omsorg slik vi foreslår, skal selvsagt ta utgangspunkt i barnets beste, og etableres der forholdene ligger til rette for et samarbeid mellom fosterforeldre og foreldre.

Poenget vi ønsker å få fram er ikke at delt omsorg som sådan nødvendigvis er en løsning i alle «mellomrom», men at praksiser og familieformer i samfunnet for øvrig kan vurderes når barnevernet utvikler sine tiltaksformer. I likhet med Helsetilsynets konklusjon (2019) vil vi argumentere for at «mellomrommet» mellom hjelpe- og omsorgstiltak bør styrkes - og slik vi ser det bør utviklingen av tiltak i større grad ta utgangspunkt i et mer variert familiebilde.

Sammendrag

Med dette innlegget ønsker vi å reise en fagpolitisk debatt om behovet for større differensiering av omsorgsordninger i barnevernet, som i større grad samsvarer med familiepraksiser i samfunnet. Vi stiller spørsmål om fosterhjemsordningen kan utvides og anvendes på måter som ligner familiepraksiser etter samlivsbrudd. Mer konkret reiser vi spørsmål om muligheten i enkelte saker for å etablere ordninger hvor både fosterfamilie og barnets familie deler omsorgen for barn, for eksempel som alternativ til hjelpe/omsorgstiltak eller ved tilbakeføring til barnets foreldre.

Note

1) Besøkshjem er et ofte benyttet hjelpetiltak som kan ha flere formål: å utvide barnets nettverk, gi positive opplevelser og aktivitet og erfaring fra en trygg familiekontekst. Besøkshjem skal også avlaste og støtte foreldre. Det er svært begrenset tilgjengelig forskning om besøkshjem (Christiansen, 2015) https://bufdir.no/globalassets/global/kunnskapsstatus_hjelpetiltak_i_barnevernet.pdf

Referanser

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2020). Barn og samlivsbrudd. Hentet fra:

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Familie_omsorg_og_relasjoner/Barn_og_samlivsbrudd/ (lesedato: 12.10.20)

Christiansen, Øivin (2015). Hjelpetiltak i barnevernet – en kunnskapsstatus. Bergen: Uni Research Helse, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.

Clifford, Graham, Fauske, Halvor, Lichtwarck, Willy & Martinsen, Edgar (2015). Minst hjelp til dem som trenger det mest? Sluttrapport fra forsknings- og utviklingsprosjektet «Det nye barnevernet» (NF rapport nr: 6/2015). Bodø: Nordlandsforskning.

Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Oslo: Statens helsetilsyn. Hentet fra: https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf

Hedin, Lena (2015). Good relations between foster parents and birth parents: A Swedish study of practices promoting successful cooperation in everyday life. Child Care in Practice, 21(2), 177-191. https://doi.org/10.1080/13575279.2015.1005574

Moldestad, Bente & Skilbred, Dag (2010). Når barn bor i fosterhjem – Utfordringer i samarbeidet mellom foreldre og barneverntjenesten. Tidsskriftet Norges Barnevern, 87(1), 163-176.

Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2012). Untraditional caring arrangements among parents living apart: The case of Norway. Demographic Research, 27, 121-152. DOI: 10.4054/DemRes.2012.27.5

Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2017). Shared residence among parents living apart in Norway. Family Court Review 55(4): 556-571. https://doi/abs/10.1111/fcre.12304

Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. (Rapport 2019:3). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

NOU 2019:20 (2019). En styrket familietjeneste – En gjennomgang av familieverntjenesten. Barne- og familiedepartementet.

Parsons, Talcott & Bales, Robert F. (1955). Family: Socialization and interaction process. Glencoe, Illinois: The Free Press.

Syltevik, Liv Johanne (2000). Differensierte familieliv. Familiepraksis i Norge på slutten av 1990-tallet. (Senter for samfunnsforsknings rapportserie 2/2000). Bergen: UIB Senter for samfunnsforskning.

11.12.2020
21.08.2023 17:00