Pårørende trenger også kunnskap og veiledning
Pårørendearbeid er viktig for pasientene, pårørende og samfunnet. Likevel har helsevesenet en tendens til å glemme den avgjørende rollen som pårørende har.
Det skulle gå to år før mine foreldre fikk ordentlig kunnskap om spiseforstyrrelse og hvilke verktøy som kan være til nytte, skriver Sadug Jones Alfeli.
Privat
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Pårørendearbeid kan være avgjørende for lindring av ens smerte og lidelse. Men som tidligere psykisk syk, altså den «hjelpetrengende», vet jeg at det forutsier at pårørende får kunnskap og veiledning. Det fikk ikke mine foreldre.
Det skulle gå to år før mine foreldre fikk ordentlig kunnskap om spiseforstyrrelse og hvilke verktøy som kan være til nytte. Jeg måtte betale prisen for deres mangelfulle kunnskap om psykiske lidelser. Jeg ble fortalt at det var demoner i meg, og derfor måtte vaskes i «hellig» gjørme fra Midtøsten, tråkke på varm røkelse, besøke imamer osv. Listen er lang over alt som skulle prøves ut. Men jeg ble ikke noe bedre, bare verre, i hvert fall fram til at mine foreldre fikk den veiledningen de trengte. Nå vet jeg at kunnskap til dels er kulturbasert, og mine foreldre hadde gode intensjoner i det de gjorde. Likevel; selv de beste intensjoner, kan gjøre skade.
Pårørende trenger kunnskap og veiledning: Det å være pårørende er ingen lett oppgave, uansett hva det gjelder. Når noen vi er glad i er syke, berører det oss sterkt, følelsesmessig, praktisk og sosialt. Pårørende kan glemme å ta vare på seg selv og sine behov, fordi man skal dekke andres behov. Og det blir ikke lettere når pårørende føler at de står alene, uten å kunne dele erfaringer sammen med andre pårørende eller ta imot veiledning fra helsevesenet eller en interesseorganisasjon.
Spesialhelsetjenesteloven er klar på at pårørende også skal tilbys nødvendig opplæring. Likevel kan pårørende for psykisk syke bli ekskludert fra denne nødvendige opplæringen, selv om den pårørende har gitt samtykke. I den nyeste pårørendeundersøkelsen svarer fire av ti pårørende at helsepersonell ikke har oppfylt veiledningsplikten sin, selv etter at pårørende henvender seg i samråd med den syke.
Så, hva kan løsningen være? Jeg tror løsningen delvis ligger hos den ansvarlige lederen i helsevesenet, det være seg avdelingslederen i et psykiatrisk sykehus, lederen for hjemmetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg bør bør studenter innen helsefaglig utdanning få mer kunnskap om hvordan man kan inkludere pårørende hos personer med psykiske eller fysiske plager.
Flere saker
Psykologspesialist Andrea Melø er glad hun endelig skal slippe å vurdere selvmordsrisiko fra lav til høy. Her i samtale med kollega (arkivbilde).
Hanna Skotheim
Fagfolk i psykisk helsevern skal ikke lenger rangere risiko for selvmord
Anne Gry Skoglund og Katrin Hovden Lemjan opplever at arbeidspresset er blitt større enn før og mener det handler om at det er kommet flere krav til dokumentasjon og ulike prosedyrer som man skal følge.
Hanna Skotheim
De ivaretar ansatte i emosjonelt krevende yrker
Kjell Arne Lie har mange års erfaring fra barnevernstjenesten. Han er selv blant dem som har hatt behov for hjelp som barn og som selv har blitt en hjelper.
Hanna Skotheim
– Du må være bevisst på at du får emosjonell juling
Å måtte forholde seg til sterke følelser, både egne og andres, er en risiko. Egne traumer fra en trøblete oppvekst kan gjøre deg ekstra utsatt. Det har Mirjam Gregersen kjent på.
Hanna Skotheim
Mirjam (30) kastet opp hver dag før og etter jobb. Da skjønte hun at noe var galt
Anne Myklebust Odland
Bærum-team gir ungdom nytt håp
Før Demenskoret setter i ordentlig i gang, varmer de opp. Dirigent Kim Wigaard har regien.
Hanna Skotheim